1792
«God aften», sa han og tok av seg hatten og satte seg ned på den ledige stolen. En ung pike kom raskt til unnsetning og skjenket i kaffe fra en kjele. Hun neiet pent og forsvant raskt ut av værelset. Han la merke til at den unge jenta så litt brydd ut, for hun rødmet i kinnene. Utenfor spilte sola sine siste stråler gjennom vindusruta før ettermiddagen gikk mot kveld.
Han kremtet.
«Jeg har bestemt meg», sa han til storbonden. «Jeg vil kjøpe eiendommen. Jeg har alltid interessert meg for jordbruk, og beliggenheten er jo meget sentral til og fra sentrum – med kort utfart til det meste. Jeg er ikke i tvil.
«Da blir det handel», sa storbonden og nikket traust med hodet.
Han fant fram en flaske konjakk og skjenket i to glass. Christian August Zetlitz tok fjærpennen og signerte. Etterpå tok han glasset og tømte det i en vending. Han reiste seg og tok storbonden i hånden.
« Jeg akter å kalle eiendommen for Christianslyst. Her ute skal jeg ha mitt fristed, men jeg skal også dyrke jorda.
I 1792 slo Christian Magnus Zetlitz til da han kom over et stort jordstykke på Auglend, som han kalte Christianslyst. Eiendommen strakk seg ned til Gandsfjorden og omfattet den gamle husmannsplassen Bruvik. Fire år senere kjøpte han resten av Auglend
«Du er en mann med mange interesser», sa storbonden og hevet på øyenbrynet.
Det hadde storbonden rett i. Christian var egentlig apoteker.
Apotekergjerningen gav ikke akkurat store fortjenesten. Mange av kundene var syke og fattige – og Christan var snill. Han engasjerer seg etter hvert så sterkt i andre prosjekter at han forpakter apoteket vekk. Til slutt selger han det til sin bror. I stedet er det veibygging som opptar mannen.
Christian er en omfangsrik, utadvendt og vital mann. I andre etasje av boligen sin har han festsal, der «Klubben» har fast tilholdssted. Der dukes det opp for at byens «finere» mennesker møtes til sang, dans, opplesning, samtaler og god mat og drikke.
I åtte år var Zetlitz veiinspektør og anleggsleder av den nye veien som rundt 1800 ble bygget mellom Stavanger og Sandnes. Han drev altså apotek, spilte fiolin, ledet festivitasen til «Klubben» og ledet veibygging. Han skal også ha drevet fabrikk. Han malte bilder og oversatte bøker fra engelsk. Han drev en tid som skipsreder. Ikke nok med det, han spekulerte også i eiendom og var øverstkommanderende for soldatene på kystfortet da Danmark/Norge i 1807 erklærte krig mot England.
Ingen tvil om at Zetlitz var en dyktig mann, som mange av byens borgere hadde tillit til. Såpass kunne det ha gått at han ble valgt som Stavangers representant til grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll. Men det klarte byfogd og byens ledende embedsmann Oluf Andreas Løwold å forhindre.
