Hvis trær kunne snakke,
skulle vi, trærne i Marieroalleen,
ha sagt en hel del

Vi skulle ha fortalt om dager,
uker og år som gikk
Om yre ungpiker og travle gutter
på frierføtter

Vi skulle ha fortalt om den gang,
Mariero var langt ute på landet

Om garder som vokste frem
Om fintfolk som fikk seg lyststed og hytter
Om smale stier, kjerreveier
og lette sommerføtter

Vi skulle ha fortalt om skiturer til Sørmarka
Om lekne somre, med grønne enger, rips og bølgeskvulp
Om folk som slo rot, unger som vokste opp

 

Om sløve timer langs strandkanten,
flørtende blikk

Men trær kan ikke snakke,
de kan bare huske og hviske
til lyden av føttene dine som passerer i øyeblikket.